Anne B. Ragdes nye bok Jeg skal gjøre deg så lykkelig har fått mange godord av anmelderne. De sier, med rette, at hun har stor fortellerkraft og er flink til å skape levende romanpersoner. Hun trenger bare noen få sider på å skissere opp en person som leseren umiddelbart begynner å interessere seg for. Hun skaper også utrolig levende skildringer av husarbeid på 1960-tallet. Dette talentet får virkelig utfolde seg i romanens første del, der hun presenterer de åtte familiene som bor i oppgang A i en lavblokk i Trondheim i april 1965. ... Innvånerne i Ragdes boligbyggelag, «Ungdommens egen heim», tenker på sex, og utroskap også, men knytter dem aldri til spørsmål om identitet, mening og eksistens. Dessuten er verken personene eller boken som helhet opptatt av politikk. Ragdes 1960-tall er kjemisk renset for ideer. Slik fremstår det som mer uskyldig og mindre ettertenksomt enn det faktisk var. Resultatet er en bok som får oss til å føle oss klokere enn folk i 1965 – uten at vi har den minste grunn til det.

Anne B. Ragdes nye bok ”Jeg skal gjøre deg så lykkelig” er både sjarmerende og morsom. Den har imidlertid lite nytt å si oss om det 60-tallet som beskrives. Viktig blir boken aldri.

Anne B. Ragde leker med sekstitallsdokker i sin siste bok. Stilsikkert melodrama, selvgodt tidsbilde, mener Dagbladets anmelder.