Carl Hambro (1914–1985)

Poenget er effektivt kjørt hjem: Den som ser på seg selv som rettferdighetens (eneste rette) forsvarer, blir en ulv for alle andre. Hambro demonstrerte dette på tre nivåer, den som gjør den blinde rettferdighet mulig ideologisk (Torquemada), den som legger systemet til rette (Fouché) og den som nidkjært utfører (Javert). Han viser hva som ikke er rettferdighet, men demonstrerer ikke hvordan den kan tas ut av hendene på "ulver", hvordan den kan bli Salomonsk. Han skiller heller ikke på motivene bak misbruket i særlig grad; han valgte den fanatiske, den skruppelløse (få av dem), ikke dem med vikarierende og mangeslungne motiv (opportunistiske; den ikke særlig gjennomtenkte selviskhet som tar for seg når muligheten byr seg - mange av dem).

Nesten mest spennende er forordet, glimtet inn i forfatterens verden, hans tanker omkring rettferdighet, idéer som fulgte ham fra han var svært ung, og som tydligvis fungerte både som ledesnor og varsellampe i det maktmiljøet han vandret i.… (lisätietoja)