I want to start with the information that I am a huge fan of the original stories. This was the first adaptation I saw. Guy Ritchie took a lot of liberties with the stories, which I usually hate, but I feel like Jude Law and Robert Downey Jr. were charming enough to make it work. (for the record I like the BBC Sherlock as well) I like that someone finally made Watson a young guy. Newly made doctor just back from the Afghanistan war, why would he be old? And I think that Robert Downey Jr. does a good job with Sherlock’s lack of emotion, while keeping him a funny and likeable character. I like that they took his boxing ability and made it into an interesting piece of the story, but they over-do it a little bit on the fight scenes and making it into an action movie. I didn’t like that Irene Adler is kind of a love interest—not a huge fan of romances, but I did like that a female character was given a stronger role than they ever get in the original stories. ( )

Sherlock Holmes finds badguys by looking at clues, and punches people.

I didn't have any fun. There's no mystery, and the subplot of Watson getting married made me want to throw things at the television. Downey is probably great - I don't know, the camera never stops long enough for me to see anything.

Concept: B
Story: D
Characters: B
Dialog: C
Pacing: D
Cinematography: F
Special effects/design: D
Acting: C
Music: C

Enjoyment: C

GPA: 1.7/4 ( )

Innspilt: 2009
Skuespillere: Robert Downey Jr., Jude Law, Rachel McAdams, Kelly Reilly, Mark Strong
Spilletid: 128 min.

I regissør Guy Ritchies utgave av Sherlock Holmes møter vi nok en ganske annen detektiv enn hva forfatteren Sir Arthur Conan Doyle i sin tid tenkte seg. Sherlock Holmes spilles her av Robert Downey Jr., mens Jude Law spiller Dr. Watson. Sherlock Holmes fremstår som en karikert og litt komisk tegneseriefigur, som er noe klønete, men som like fullt snor seg ut av alle mulige og umulige situasjoner. Når det kommer til stykket, er han den reneste slosskjempen. Mengder med voldelige og halsbrekkende stunts fremkalte stort sett latteren hos meg. I tillegg er Sherlock Holmes en lynende intelligent mann med sans for detaljer, samtidig som han fremstilles som et rotehue. Innimellom voldsscenene eksperimenterer han med ulike bedøvelsesmidler på bulldogen Gladstone, som ofte ligger i en døs på gulvet i leiligheten hans.

Vi befinner oss altså i London på slutten av 1800-tallet. Lord Blackwood skal henges, men står etter hvert tilsynelatende opp fra de døde for å overta det britiske imperium ved hjelp av magi og ondskap. Sherlock Holmes´ oppgave er å redde England fra Lord Blackwoods onde grep. Noe særlig hjelp fra Dr. Watson forventer han ikke, i og med at Dr. Watson er mer opptatt av å være sammen med sin forlovede enn å henge sammen med ham. Det hele ender i en kamp, hvor tiden sakte men sikkert renner ut, og det store spørsmålet er om Sherlock Holmes klarer å løse mysteriet tidsnok – med eller uten hjelp fra Dr. Watson?

Jeg skal ikke røpe mer av handlingen, annet enn at dette er vås fra ende til annen. Men selv om jeg vanligvis ikke pleier å interessere meg for denne typen filmer, er dette virkelig noe av det beste innen denne genren jeg har sett noen gang! Robert Downey Jf. var ganske enkelt helt uovertruffen som Sherlock Holmes! Det kan ikke ha vært den enkleste sak å gjenskape et London fra 1800-tallet, men teknikken har kommet langt. En del filming i sepia-farger ga som regel den rette 1800-tallsstemningen.

Robert Downey Jr. har tidligere stort sett voldsfilmer bak seg - som ”Natural Born Killers”, ”Iron Man”, ”Gothika” etc. Dette er filmer jeg vanligvis styrer unna.

Jeg gir filmen terningkast fem. ( )