KotiRyhmätKeskusteluLisääAjan henki
Etsi sivustolta
Tämä sivusto käyttää evästeitä palvelujen toimittamiseen, toiminnan parantamiseen, analytiikkaan ja (jos et ole kirjautunut sisään) mainostamiseen. Käyttämällä LibraryThingiä ilmaiset, että olet lukenut ja ymmärtänyt käyttöehdot ja yksityisyydensuojakäytännöt. Sivujen ja palveluiden käytön tulee olla näiden ehtojen ja käytäntöjen mukaista.

Tulokset Google Booksista

Pikkukuvaa napsauttamalla pääset Google Booksiin.

Ladataan...

So Vast the Prison (1995)

Tekijä: Assia Djebar

Muut tekijät: Katso muut tekijät -osio.

Sarjat: Maghreb Tetralogy (4)

JäseniäKirja-arvostelujaSuosituimmuussijaKeskimääräinen arvioMaininnat
1584171,636 (3.39)52
Translated from the French by Betsy Wing
-
Ladataan...

Kirjaudu LibraryThingiin nähdäksesi, pidätkö tästä kirjasta vai et.

Ei tämänhetkisiä Keskustelu-viestiketjuja tästä kirjasta.

» Katso myös 52 mainintaa

englanti (2)  norja (1)  hollanti (1)  Kaikki kielet (4)
näyttää 4/4
If I had to describe this book in a single word, it would be "gaze." Assia Djebar, a filmmaker as well as writer, is always aware of sightlines and who is gazing at whom. Women, whose gaze is restricted to a slot through their veils, are like camera lenses, with an intense, directed focus, but one that is too frequently shuttered. Perpetually aware lest they fall under a man's gaze, the women try to remain invisible. Yet there are strong women in the book, who defy their imposed limits, often through language: Zoraide, who passes notes to the Captive Captain in [Don Quixote]; Tin Hinan, mother of the Tuareg, who brought the Berber alphabet to the desert; the narrator/author's own writing.

The book is divided into four parts, each with a very distinct style. Part 1, What is Erased in the Heart, is an emotional, non-linear account of the narrator/author's platonic love affair with the younger man she calls The Beloved. The narrator says that, "It is not fiction I desire. I am not driven to unfurl a love story of inexhaustible arabesques," and yet that describes it perfectly. Part 2, Erased in Stone, is the story of the discovery by Europeans of the stele at Dougga, written in both Punic and a Berber alphabet. Each chapter in this section is a short biography of one of the men who was instrumental in bringing the knowledge to Europe that the Berbers had had a written language much longer than scholars knew. Part 3, A Silent Desire, alternates chapters that describe the life of the narrator/author's grandmother and mother, with chapters about making her first film, "The Arable Woman." The title of the film is taken from an Arabic lament, recited at the death of her mother's sister:

O my other self, my shadow, no one so like me,
You are gone, you have deserted me, left me arable,
Your pain, a plowshare, turned me over and seeded me with tears.


Part 4, The Blood of Writing, is short, almost an essay, on writing and Algeria's bloody history.

I had a hard time getting through the first part. I understood that it represented "the daily wretchedness of the women of this city of invisible lusts and repression," but the swirl of emotions was hard to navigate. I much preferred the sections on the history of the language and her family history. It is hard to say how much of the novel is fiction, clearly much of it is about her and her family. It is, perhaps, of a shared style with the oral tradition she describes, of illiterate women whose memories are a history rarely shared. A history told in the female voice, outside the scope of the scribes and clerks who record men's history, less factual and more impressionistic.

Edited to fix formatting ( )
1 ääni labfs39 | Jan 14, 2023 |
Eksistensielt om kjærlighet og smerte

Assia Djebar (pseudonym for hennes egentlige navn Fatima-Zohra Imalayen) ble født i Algerie i 1936. Hun er både forfatter, oversetter og filmskaper, og har i løpet av sin karriere utgitt 17 bøker og laget to filmer. Djebar nevnes stadig som en aktuell kandidat for Nobels litteraturpris, og det er knyttet stor spenning til om hun får den i år. Det begynner å bli noen år siden hun utga sin siste bok (2008), og siden hun nærmer seg 80 år, begynner det å haste dersom det er meningen at hun skal få denne prisen. Nobelprisen gis nemlig ikke posthumt.

Kun fire av Assia Djebars bøker er så langt oversatt til norsk. Jeg for min del har kun lest "Kjærligheten, krigen: en mosaikk fra Algerie" (på norsk i 2010) tidligere. Det var en bok som gjorde et sterkt inntrykk. Mens jeg leste "Stort er fengselet" (en samproduksjon mellom Agora Publishing og Forlaget Press, utgitt på norsk i 2010), løp jeg for øvrig av gårde og kjøpte "Ingen steder i mitt fars hus" (på norsk 2011). Djebar regnes som en av Nord-Afrikas mest kjente og innflytelsesrike forfattere. Hun skriver på fransk. Du kan lese mer om forfatteren her.

Agora Publishing skriver på sine nettsider følgende om "Stort er fengselet":

"Stort er fengselet er en blanding av selvbiografi og fiksjon, det er en poetisk historie om en moderne kvinne som vokser opp på 60-tallet under krigen i Algerie. Hennes ekteskap faller sammen, i et samfunn som er intolerant mot kvinner, men der det samtidig finnes et sterkt kvinnefellesskap."

Man burde vel legge til at boka i tillegg har sterke elementer av å være en dokumentar.

Forlaget Press skriver følgende på sine nettsider:

"Hun ser tilbake på sitt eget, morens og mormorens liv og innser hvor uløselig knyttet de er til Algeries århundregamle historie preget av krig, kolonialisme og undertrykkelse. Landet er et fengsel, ikke bare for kvinnene, men også for mennene - et fengsel skapt av patriarkalsk tradisjon."

"Stort er fengselet" handler altså om Assia Djebars liv, selv om grensene mellom det selvbiografiske og fiksjonen ikke er enkel å trekke for andre enn dem som besitter en dyp kjenneskap til hennes liv og levned. Måten hun skriver på får henne på et vis til å fremstå mer som et symbol på kvinners situasjon i Algerie generelt, enn at hun nødvendigvis utleverer sin egen livshistorie. Dette merkes spesielt når hun trekker frem minner fra barndom og ungdom, som samtidig er beskrivende for hvordan kvinner hadde det, der de på mange måter var innestengt i hjemmene sine - som et slags fengsel. Dette kom ytterligere på spissen fordi landet tidligere var kolonisert av Frankrike, og hvor befolkningen levde i spennet mellom tradisjonene og det moderne samfunnet som trengte seg på. Hva var viktig å videreføre og hva skulle man ta avstand fra når kampen mot kolonimaktene verserte på det verste på 1960-tallet?

Som en slags ytre rammehistorie introduseres vi for bokas jeg-person, en kvinne i førtiårene, hvis ekteskap er i ferd med å havarere. Parallellene til forfatterens eget liv er her tydelig, for også hun skilte seg fra sin første mann.

Selv om kvinnen opprinnelig giftet seg av kjærlighet, var det ikke helt enkelt å slippe fri da kjærligheten tok slutt. I bokas første del - "Utradert i hjertet" - skildres en forelskelse så sterk at hun er villig til å sette ekteskapet på spill. Hva som til slutt fører til at hun går - de sterke følelsene til den andre eller ektemannens raseri og voldelighet - er ikke godt å si.

"Han slo, og jeg kunne ikke søke tilflukt innerst i rommet, som om den åpne verandadøren hadde en egen dragning; med de kraftige armene, en voksen manns veltrente armer, ville han blindt ta tak i meg og hive meg gjennom luften slik at jeg ble knust der ute. Han slo, og jeg segnet om på gulvet, en uvanlig skjerpet sans for fare våknet straks i meg og vurderte hva som var minst risikabelt.

Først skjelte han meg ut. Så slo han. Jeg må skjerme øynene. For hans vannvidd var av et forunderlig slag: Han var ute etter å blinde meg.

"Din utro kjerring!" snerret han, og i hånden hadde han whiskyflasken, knekt i to. Jeg tenkte bare på øynene mine, og trusselen fra den vidåpne verandadøren." (side 82-83)

Så viser det seg at den nye vidunderlige mannen ikke er så mye mann når det kommer til stykket. Han står ikke opp for henne, men vender henne ryggen. Hun forstår at det hun trodde var kjærlighet, er et falsum. Ingen mann ofrer sin ære for en kvinne ...

" ... fordi jeg ikke har opplevd denne aller siste kjærligheten, denne lidenskapen inntil døden som jeg higer etter - for det finnes ingen Isolde i islam, der finnes bare nytelsen i stunden, i det flyktige nuet, for den muslimske døden er, hva man enn sier, maskulin. For å dø, som bestemor, som så mange andre kvinner, som instinktivt, gjennom kamp og kvaler, visste hva en mann er, en "som man aldri ser ryggen til", alle disse kvinnene, de eneste som er levende helt til sin død, blir i islam - en ensformig forvandling som jeg begynner å beklage på det smerteligste - blir, når de dør, til menn!" (side 104)

Bokas andre del - "Utradert på stein" - inneholder en rekke historier om Algerie helt tilbake til 15-1600-tallet. Historiene fortelles ikke kronologisk, og underveis ble jeg sittende og lure litt på hvordan dette egentlig hørte sammen med til resten. Jeg ønsket å høre mer om jeg-personens kjærlighetsliv fra bokas første del, men ble i stedet presentert for en rekke korte historier, som alle har det til felles at de handler om Algerie. Det handler om erobringer, om slaveri, om gammel visdom, om Kartagos ødeleggelse m.m. - før vi atter får høre mer om jeg-personens familie. Nærmere bestemt om bestemoren, barnebruden, og om alle hennes ofre som ble tålt uten at hun protesterte eller led høylytt. Samtidig foregår det filminnspillinger, hvor Algeries kvinneskjebner står i fokus - under kapitteloverskrifter som "Kvinne under plogen". Noe forvirrende til tider, men like fullt interessant. Pasjoner og lidenskap på den ene siden - plikt og ære på den andre. Som når filmregissøren knekker sammen over nyheten av at Pasolini - den kjente italienske (homofile) filmregissøren) - er død.

I bokas tredje del - "Et stumt begjær" - møter vi atter jeg-personen (og Assia Djebar selv?). Vi får høre om kvinner som pynter seg til fest, selv om de må holde seg for seg selv, strengt avstengt fra mennene. Det var både til glede og sorg. Til glede fordi de da var friere til å være seg selv - til sorg fordi det hvor som helst var øyne som betraktet dem og som kunne fortelle videre om kvinnene og kanskje særlig de unge ugifte kvinnene, oppførte seg ærbart. Sladderen og snakket - aldri helt fri. Dessuten fordi selve atskillelsen fra mennene var nok et uttrykk for det fengselet de levde i.

"Jeg danser. Flere andre danser også, modne kvinner. Litt etter litt, nesten mot sin vilje, danser de ut sin sorg og sin trang til å slippe ut, til å styrte ut i de fjerneste rom, i den brennende solen, og jeg ... jeg som snurret rundt med lukkede øyne (jeg begynner å bli svimmel), hvilket bilde har jeg å vise disse innesperrede kvinnene, de som har krøpet sammen der og allerede er innstilt på å fornekte meg? " (side 265)

I fjortenårsalderen bestemmer hun seg for å skrive dagbok. Kanskje var det der de første spirene til hennes forfatterskap dukket opp? Og enda hadde det ikke slått henne hvor urettferdig det var at kvinnene i familien hennes skulle holdes innesperret ... (side 279)

Boka inneholder et vell av nydelige og presise setninger med høy sitatfaktor. Selv uten å være i nærheten av virkelig å kunne forstå forfatterens bakgrunn, evner hun å formidle sin smerte på en slik måte at den rammet meg hardt og brutalt som leser. Selv kjærligheten, som er så vanskelig å beskrive uten at den fremstår både banal og klisjéfylt, klarer hun å formidle på en så sterk måte at den blir eksistensiell. Som om det handler om retten til å puste, retten til å leve eller dø ...

"Jeg skriker ikke, jeg er skriket. Hele den veien som har åpnet seg, omslutter gårsdagens ville krigsdans, dagens uutsigelige redsler. Så sent som i går, da min fryd over solen brøt løs, ble det straks krysset klinger over hodet på meg, støv fra stjerneskudd i den uminnelige natten ...

Jeg skriker ikke, jeg er skriket, tøyd ut i en rungende og blind flukt; det hvite toget av gjenferdsbestemødre bak meg blir til en hør som driver meg videre; ord fra det vaklende, tapte språket stiger til værs, mens mennene lengst der fremme geberder seg på dødens - eller dens maskers slagmark." (326)

Jeg håper at jeg gjennom denne bokomtalen har vekket interessen for Assia Djebar og hennes forfatterskap - enten hun nå får Nobelprisen eller ikke i neste uke. For det første skriver hun svært poetisk om mange viktige og ekstistensielle spørsmål, og for det andre er det ikke så mange muslimske kvinnelige forfattere som er oversatt til norsk, og som holder den kvaliteten som Assia Djebar står for. Bøkene hennes krever litt av leseren, men er samtidig såpass tilgjengelige at man ikke har noe å frykte ved å prøve. "Stort er fengselet" er rett og slett en fengslende roman/biografi/dokumentar!

Utgitt: 1995
Originaltittel: Vaste est la prison
Engelsk tittel: So Vast the Prison
Utgitt første gang på norsk: 2010
Forlag: Agora Publishing og Forlaget Press
Oversatt: Kari og Kjell Risvik
Antall sider: 333
ISBN: 978-82-7547-410-8 ( )
  Rose-Marie | Oct 15, 2014 |
So Vast the Prison by Assia Djebar is a beautifully written tome. It seems more than a novel, but a collection of stories and a soulfully written piece of literature about language, love, and, life for women in Algeria. The copy I have was translated from original french by Betsy Wing.

The prose and word choice in this novel were eloquent and provided unique imagery. Djebar knows well how to write things to convey strong and lasting images.

My favorite parts of this book were when Djebar went into history both family history and the history of language in Algeria. I found these pieces in the book to be the most fascinating and intriguing. She covers so much fascinating history from an ancient stele found in the desert to a traditional marriage in the 1800s.

Djebar covers so many facets of life and history in her novel that I don’t know how to explain and describe what I’ve read other than to say it was written in a style that was beautiful. The language in this novel impressed me to a high degree and if you want to read something simply for beautiful images and lovely language this is a book to read. ( )
  dragonflyy419 | Feb 24, 2011 |
Dit boek valt uiteen in verschillende fragmenten, de ik-figuur danst er als het ware doorheen. Deel I 'Het schoonwassen van het hart': bespiegelingen rond de Beminde, is alleen genietbaar en inleefbaar voor wie zich toevallig in een parallele situatie bevindt. Al heel snel duikt het tweespalt op tussen de vrouw en 'de vijand' of de naamloze echtgenoot. Deel III 'Een stil verlangen' schetst de intimistische, kleurige warme portretten van een aantal mentaal alleszins onafhankelijke vrouwen (grootmoeders, tantes, zussen..) uit het Algerije van de 20ste eeuw met zijn kolonisatie, zijn onafhankelijkheidsoorlog, zijn afgesloten koele stadswoningen met klaterende binnentuinen, geurige jasmijnen en het vrijere plattelandsleven.De dominantie en het psychisch onvermogen tot enige schijn van gelijkheid en respekt voor de vrouw van de echtgenoten en vaders loopt wel als een rode draad door heel het boek, zowel op familiaal als op bestuurlijk vlak. Uiteindelijk is de gevangenis overal: in het huis van de echtgenoot, in de stadswoning, onder de sluiers..
Selektief gelezen, de mooiste fragmenten eruit genomen. ( )
  Baukis | Jun 19, 2009 |
näyttää 4/4
ei arvosteluja | lisää arvostelu

» Lisää muita tekijöitä (1 mahdollinen)

Tekijän nimiRooliTekijän tyyppiKoskeeko teosta?Tila
Assia Djebarensisijainen tekijäkaikki painoksetlaskettu
Kari RisvikKääntäjämuu tekijäeräät painoksetvahvistettu
Kjell RisvikKääntäjämuu tekijäeräät painoksetvahvistettu
Wing, BetsyKääntäjämuu tekijäeräät painoksetvahvistettu

Kuuluu näihin sarjoihin

Sinun täytyy kirjautua sisään voidaksesi muokata Yhteistä tietoa
Katso lisäohjeita Common Knowledge -sivuilta (englanniksi).
Teoksen kanoninen nimi
Tiedot englanninkielisestä Yhteisestä tiedosta. Muokkaa kotoistaaksesi se omalle kielellesi.
Alkuteoksen nimi
Teoksen muut nimet
Alkuperäinen julkaisuvuosi
Henkilöt/hahmot
Tärkeät paikat
Tiedot englanninkielisestä Yhteisestä tiedosta. Muokkaa kotoistaaksesi se omalle kielellesi.
Tärkeät tapahtumat
Kirjaan liittyvät elokuvat
Epigrafi (motto tai mietelause kirjan alussa)
Tiedot englanninkielisestä Yhteisestä tiedosta. Muokkaa kotoistaaksesi se omalle kielellesi.
"So vast the prison crushing me,
Release, where will you come from?"


—BERBER SONG
Omistuskirjoitus
Tiedot englanninkielisestä Yhteisestä tiedosta. Muokkaa kotoistaaksesi se omalle kielellesi.
To Sakina and to Jalila
Ensimmäiset sanat
Tiedot englanninkielisestä Yhteisestä tiedosta. Muokkaa kotoistaaksesi se omalle kielellesi.
For a long time I believed that writing meant dying, slowly dying, groping to unfold a shroud of sand or silk over things that one had felt trembling and pawing the ground.
Sitaatit
Tiedot englanninkielisestä Yhteisestä tiedosta. Muokkaa kotoistaaksesi se omalle kielellesi.
p 13-14 'De vijand?', vroeg ik en draaide me langzaam om naar mijn schoonmoeder. Dit in het Arabisch zo klankrijke woord l'e'dou sloeg in de ontspannen sfeer een pijnlijke wond....'Ja, de vijand', mompelde ze. 'Weet je dan niet op welke manier vrouwen in onze stad onder elkaar praten...? De vijand, wel, begrijp je het dan niet, daarmee bedoelde ze haar echtgenoot.'

p 363 'De doodgeschoten mensen trekken de aarde over zich heen als een deken

En de levenden zullen spoedig niet meer weten waar ze een plek kunnen vinden om te slapen.' Kateb Yacine

...now you know the despair and fire that I keep buried and silent within me! If the music pleases me, how can I not seek to give my body, at least, some relief.
Smugglers together from that point on, she and I: bearing what furtive message, what silent desire?

"The desire for freedom," you'd say of course.

"Oh no," I would reply. "Freedom is far too vast a word! Let us be more modest, desiring only to breathe in air that is free."
Viimeiset sanat
Tiedot englanninkielisestä Yhteisestä tiedosta. Muokkaa kotoistaaksesi se omalle kielellesi.
(Napsauta nähdäksesi. Varoitus: voi sisältää juonipaljastuksia)
Erotteluhuomautus
Julkaisutoimittajat
Kirjan kehujat
Tiedot englanninkielisestä Yhteisestä tiedosta. Muokkaa kotoistaaksesi se omalle kielellesi.
Alkuteoksen kieli
Tiedot englanninkielisestä Yhteisestä tiedosta. Muokkaa kotoistaaksesi se omalle kielellesi.
Kanoninen DDC/MDS
Kanoninen LCC

Viittaukset tähän teokseen muissa lähteissä.

Englanninkielinen Wikipedia (1)

Translated from the French by Betsy Wing

Kirjastojen kuvailuja ei löytynyt.

Kirjan kuvailu
Yhteenveto haiku-muodossa

Current Discussions

-

Suosituimmat kansikuvat

Pikalinkit

Arvio (tähdet)

Keskiarvo: (3.39)
0.5
1 1
1.5
2 1
2.5 1
3 5
3.5
4 3
4.5
5 3

Oletko sinä tämä henkilö?

Tule LibraryThing-kirjailijaksi.

Seven Stories Press

Seven Stories Press on julkaissut painoksen tästä kirjasta.

» Kustantajan sivusto

 

Lisätietoja | Ota yhteyttä | LibraryThing.com | Yksityisyyden suoja / Käyttöehdot | Apua/FAQ | Blogi | Kauppa | APIs | TinyCat | Perintökirjastot | Varhaiset kirja-arvostelijat | Yleistieto | 203,189,589 kirjaa! | Yläpalkki: Aina näkyvissä