This is really an excellent book for armchair travelers. For anyone who loves reading about journeys to rarely seen places, or is interested in Ethiopian religious and monastical traditions, histories, myths and legends, this book has it all. Who wouldn’t dream of visiting Lalibela, Aksum, or the cliff top monasteries and churches of the Gheralta. Philip Marsden’s deep love and respect for Ethiopian cultures and peoples shines through throughout. Pity the poor Tigrayans, once again caught in the middle of a vicious civil war. ( )

Philip Marsden traveled to Ethiopia as a young man, and claims it changed his life, and made him a traveler. Twenty years later he returned, and walked from Lalibela to Aksum, a journey he describes in “The Chains of Heaven” (2005). He is obviously much in love with the country, although, to his credit, he doesn’t close his eyes for some of the more cruel experiences he encounters. He speaks the language, and meets many interesting people, which adds to the attraction of the book. A really nice, easily readable travelogue, with lots of entertaining anecdotal history incorporated – including the story of Prester John -, as well as a dose of Ethiopian mythology and a wealth of knowledge on Ethiopian Orthodox church history, which is very much the same thing. ( )

Truly beautiful. The journey across Ethiopia was fascinating and very well written. ( )

En slags Rasmus på loffen gjennom det karrige nord-etiopiske landskapet, eller gjerne Don Quixote med muldyr gjennom historiske landskap godt skjult av gamle, uanselige landsbyer og småbyer i et krevende ørken- og fjell-landskap på jakt etter Etiopias sjel og religiøse historie. Philip Marsden reiser sammen med sin "fixer" Hiluf fra Lalibela til Aksum, to av de historisk mest betydningsfulle byene i Etiopia. Marsden prøvde å besøke området tidlig på 80-tallet, men pga. Dergen og den politiske situasjonen i landet, var dette helt umulig. Chains of Heaven er på den måten en "utsatt reise" som endelig kan gjennomføres på midten av 2000-tallet.
Det er mange måter å reise på. Å vandre til fots er ikke den som er mest brukt i reiselitteraturen, men ut fra Chains of Heaven å dømme langt mer effektiv enn de fleste andre til å komme inn på folk og steder, og til å gi en følelse av den virkelige pulsen i et land.
Boken går sakte fram gjennom det karrige, men visstnok vakre landskapet - stedvis dokumentert av bilder i svarthvitt, og som mange reiser putler denne avgårde uten de store begivenhetene. Likevel skjer det møter med folk som i få andre reiseskildringer, og døren inn til Etiopias religiøse og politiske historie og kultur står vidåpen. Man kan ikke si at man rives med av boken, men likevel slutter den som alle gode reiser. Du vil ikke at den skal ta slutt.
For å forstå Etiopias religiøse og historiske landskaper er boken som foranlediger denne, A Far Country, et par hakk bedre. Men som reiselitteratur er denne et nytt, friskt pust i en sjanger som raskt blir forutsigbar.
Anbefales derfor. ( )