un bellissimo romanzo, adatto al mese corrente. I nemici possono essere perdonati, i nemici possono diventare amici. ( )

I received this book from Real Readers in exchange for a review which follows.

Set in Auschwitz which was liberated 70 years ago means it's publication is timely.


It tells the story of two men in Auschwitz, Emil a Jewish prisoner and Paul Meissner an SS officer sent there after being injured to improve the moral of the German troops. Meissner decides to set up a chess club and when he discovers that Emil is a master chess-player decides that a game between the Jew and the Germans is the ideal thing to prove the supremacy of the Germans.

Interspersed is the events surrounding a chess tournament in 1962 which will leave those involved changed for ever.


This is a fascinating book and very brave in its premise to explore the nature of humanity of those on both sides in the concentration camp.

It deals with issues such as forgiveness and are there things which cannot be forgiven, the nature of friendship when your past is invading your present. However in amongst the darkness there are glimmers of hope and compassion.

The scenes in Auschwitz are at times extremely harrowing but not unrealistically so and you are left in no doubt as to what happened there and I found myself willing the characters to survive the horrendous conditions. The relationship between Emil and his bunk-mate Yves shows that it's not always straight-forward as Yves is angry at Emil's attempts to save him from the worst of the punishments.


I really enjoyed the way that the game of chess is used to show the intricacies of life both inside and outside the camp.

Well done to the author.

( )

En helt eminent debutroman om Auschwitz og sjakk

Briten John Donoghue har jobbet innen psykisk helsevern i mer enn tyve år og har skrevet en rekke artikler om psykiske lidelser i medisinske tidsskrifter, kan vi lese på bokas smussomslag. "Urmakeren i Auschwitz" er hans debutroman.

"Alle vet at vinden i Auschwitz snakker sitt eget, eiendommelige språk. Den snakker ikke om verden utenfor, om sola som skinner på fjellene i horisonten eller snøen som daler lett over bygatene. Den snakker kun om det den er vitne til innenfor de strømførende piggtrådgjerdene som omgir leiren, om sult og savn, ensomheten midt i folkemassen som bor der, og om døden. Lyset fra buelampene skjærer gjennom mørket, fyller appellplassen med sitt kunstige skinn og maler skarpe skygger mellom gjerdestolpene rundt leiren. Leiren er sulten. Sulten er enda en fiende, allestedsnærværende, tung og gnagende, et rovgrisk tomrom i dypet av alles mager, som verken brødrasjonen om morgenen eller den tynne suppen midt på dagen kan stagge.

Utmattelsen er en annen fiende, men leiren kan aldri hvile. Alle må være konstant på vakt for ikke å bryte noen av reglene - uskrevne regler, umulige å lære seg, ubegripelige; regler som kan bli funnet opp der og da; regler hvis eneste formål er å øke mulighetene for elendighet ... " (side 5-6)

Dermed er stemningen satt. Vi befinner oss i Auschwitz og året er 1944. En av fangene heter Emil Clément. I sitt tidligere liv var han urmaker. Dessuten er han jøde. Dette er forbrytelsen som har ført ham dit. Han er skilt fra sin kone og sine to barn, og aner ikke om de fremdeles lever eller er døde. Det vil si ... han skjønner nokså raskt at barna må være døde, for barn har ingen bruk for her. Emil, som senere kun skal gå under navnet Urmakeren, har en venn i leiren, og det er Yves. De to deler seng, og samholdet gjør at de holder motet oppe. Dette er helt nødvendig for å kunne ha den minste sjanse til å overleve. Det at Emil kan reparere klokker og - skal det vise seg etter hvert - spille sjakk, skal bli både en glede og en svøpe ... Uansett fører dette til at han overlever Auschwitz. Men til hvilken pris?

Handlingen i boka veksler mellom 1944 og 1962. Emil befinner seg i Amsterdam i 1962, der han skal delta i et internasjonalt sjakkmesterskap. Siden han nylig har utgitt en bok om sine opplevelser fra Auschwitz, er han interessant av flere grunner enn kun sjakk. Han får derfor en del oppmerksomhet og blir intervjuet av pressen. Det som får mest oppmerksomhet er hans uttalelse om at ingen tysker som levde under krigen, kan fraskrive seg ansvar for det som skjedde i konsentrasjonsleirene. Han snakker om kollektiv skyld og at det ikke fantes en eneste god tysker.

Den første Emil skal møte under sjakkturneringen er Schweninger, en tysker med nazi-bakgrunn. Hvordan skal dette gå? Inn på banen kommer også en tidligere SS-offiser Meissner ... Han er nå katolsk prest. Presten Meissner skal snart dø og ønsker å gjøre opp for gamle synder. Når han forteller sin historie, er vi tilbake i 1944 igjen, og får vite hva som egentlig skjedde den gangen ...

Meissner startet en sjakk-klubb i Auschwitz i 1944. Det handlet om å høyne moralen blant dem som jobbet der, og om å få noe meningsfylt å bedrive tiden med. Tilfeldighetene førte til at Meissner fikk nyss i at Urmakeren var en habil sjakk-spiller. I begynnelsen nektet han å være med på å spille mot SS-folk. Han fryktet at dette kunne bli skjebnesvangert for ham, fordi det ville bli feil både om han tapte og om han vant. Etter sterkt press stilte han opp. At han vant over en tysker vekket oppsikt, og snart begynte ryktene å gå om at han var helt uslåelig. Dette harmonerte imidlertid dårlig med SS-folkenes oppfatning av tyskere som herrefolk og jødene som untermensch. Urmakeren ble enda mer betenkt på det hele. Kunsten å overleve i Auschwitz besto i å ikke gjøre seg bemerket, men forsvinne anonymt inn i rekkene. Å stikke seg frem og provosere herrefolket - det kunne fort bli farlig ...

Auschwitz - "Arbeit macht frei" (Foto fra 2007 - RMC)
I mellomtiden strømmet enda flere jøder til leiren. Hvordan skulle tyskerne klare å bli kvitt dem fort nok?

"Det foreligger planer om å sende mange flere jøder hit - langt flere enn vi vil ha bruk for i arbeidsleirene. Kapasiteten for spesialbehandling i Birkenau må øke betraktelig.

- Mange flere jøder? spurte Bär. - Men jeg trodde vi nærmest hadde tømt Europa for dem.

Gruppenführeren ristet på hodet. - Ikke helt. Franskmennene har vært sene i avtrekket, og de danske jødene synes å ha forsvunnet over natten. Men disse nye som skal komme, er fra et annet sted.

- Får vi vite hvorfra?

- Ungarn. Ifølge Eichmann er det minst en million jøder der, og det er blitt bestemt at man skal hente dem ut før Horthy og resten av det feige pakket hans går over til russerne." (side 114-115)

For å presse Urmakeren til å spille sjakk, ble han lovet at han for hver gang han vant, skulle få redde livet på en jøde. Motstrebende gikk han med på dette, uten å overskue hva han satte i gang. I leiren varr det nemlig en som vil ham til livs. Hustek hadde sine egne planer. Dessuten ønsket en annen å overta kontrollen over hvems liv som eventuelt skulle reddes. Dette kunne nemlig han tjene på. Slik ble det et høyt spill om liv og død inne i leiren. Men uten Meissner var Urmakeren sjanseløs ... Og det er forholdet mellom de to resten av boka handler om.

Det er en ytterst fascinerende historie vi blir presentert for i "Urmakeren i Auschwitz". En historie som - uten at jeg skal røpe mer av handlingen - gir håp om at det i alle fall fantes én god tysker i Auschwitz under krigen ...

John Donoghue skriver utrolig godt, og ut fra det jeg kan bedømme har også oversetter Tiril Broch Aakre gjort jobben sin! Jeg har lest store mengder med Holocaust-litteratur og sett ikke helt få filmer om temaet, og for meg fremsto beskrivelsen av forholdene i konsentrasjonsleiren som så autentiske som det er mulig å få dem. Donoghue beskriver stanken, frykten, sulten og kulden så levende at jeg bokstavelig talt kjente dette på kroppen. Plottet han har bygget opp i romanen er intelligent og troverdig, og selv om jeg vet at dette er fiksjon, tenker jeg at det kunne ha skjedd.

Tiden har jobbet med Emil Cléments bitterhet. Like fullt er han overbevist om at det ikke fantes en god tysker under krigen. Det er forståelig, fordi han utelukkende ble møtt med et dyptfølt har overfor jødene. I boka kommer imidlertid flere nyanser frem. Indrejustisen blant de tyske fangevokterne var sterk, og det siste noen ønsket å ha heftende ved seg var å være "jøde-elsker". Det kunne i verste fall knekke karrieren. Meissner var imidlertid et slikt menneske som begynte å tvile på riktigheten av nazi-filosofien. Han som trodde at det å komme til Auschwitz etter å ha blitt skadet ved fronten, skulle bli enklere, skjønte fort at verre enn dette kunne det ikke bli. Det hadde faktisk vært bedre å være ved fronten og bli drept ...

"- Forholdene i Auschwitz var uhyre fornedrende, likevel begynte både fanger og voktere å se på dem som normale. Det var som om vi hadde trådt inn i en annen verden, der sivilisasjonens regler var opphevet. Fangene var helt prisgitt dem som hadde en elelr annen form for autoritet. Man skulle kanskje tro at det ville resultere i solidaritet fangene imellom, men det var ikke tilfellet. Overlevelsesinstinktet var så sterkt at noen fanger ville stjele fra sine medfanger uten å tenke seg om et sekund. Og likevel ...

- Og likevel? sa Schweninger oppfordrende.

- Og likevel fantes det steder der den menneskelige ånd fortsatte å gløde. Det var derfor Gestapo var mannsterkt til stede - for å utslette alt håp før flammen fikk tak. Men de kunne aldri slukke gloen helt. Han løftet koppen opp til munnen, men satte den ned igjen uten å drikke. - Og jeg tror det er derfor herr Clément spilte sjakk i Auschwitz, fordi det for ham var en bekreftelse på hans menneskelighet." (side 136-137)

Denne boka grep meg dypt og intenst fra første stund, slik at jeg hadde problemer med å legge den fra meg. Selvsagt hadde det mye å si at jeg fikk sympati både for SS-offiseren Meissner og jøden Emil Clément. I tillegg betydde det mye for min interesse at boka er godt skrevet. Selv er jeg ikke spesielt interessert i sjakk, men det spilte en helt underordnet rolle. Slik det også gjorde da jeg i sin tid leste en av de beste bøkene jeg noen gang har lest; "Sjakknovelle" av den østeriske jøden Stefan Zweig ... Den engelske tittelen - dødens sjakk-klubb - beskriver kort og godt hva det hele handlet om, nemlig et spill om liv og død. Det er det gruoppvekkende ved det hele! Dermed ble ondskapen på et vis doblet.

Denne boka anbefaler jeg sterkt!

Bokbloggerne Tine og Med Bok og Palett har også skrevet om boka.

Utgitt: 2015
Originaltittel: The Death´s Head Chess Club
Utgitt i Norge: 2016
Forlag: Tiden
Oversatt: Tiril Broch Aakre
Antall sider: 400
ISBN: 978-82-10-05467-9 ( )

The Death’s Head Chess Club by John Donoghue is a wonderful moving story about forgiveness, friendship and redemption.

The story follows SS Obersturmfuhrer Paul Meissner, a Waffen-SS officer who has been sent to Auschwitz III-Monowitz after being badly injured on the Eastern front. His administrative duties include the slave labour factory and to raise the morale of the soldiers. He starts a chess competition amongst the officers and soldiers and eventually finds out that the inmates have their own chess competition, won by an unbeatable Jew everybody calls the Watchmaker.

Emil Clément is a French Jew who works at the workshop and after repairing a few watches for the Nazis gains the nickname of The Watchmaker. He manages to bribe an entry into the inmates’ chess competition and beats every contestant with his highly skilled game.

Fate unites Paul Meissner and Emil in Monowitz and later at the 1962 Chess Championships in Amsterdam, where they will reminisce about life, fate and their unlikely friendship.

The beginning of the story is a little hard to believe, I mean, what are the chances that an Auschwitz inmate would meet one of his SS captors at a chess championship in 1960s Amsterdam? However, if you can accept the setting and get past it you are in for a wonderful and enjoyable read. The story is very touching and it expresses very human feelings of redemption, forgiveness and acceptance. Through the story the characters will form an unlikely friendship between people who would never have met otherwise and have to trust each other to survive. They both get a chance to express how the war and Auschwitz

The author sets the story when the characters meet in Amsterdam in 1962 and uses flashbacks to Auschwitz at the end of the War to provide the needed background to follow the characters and understand the reasons which brought them together. I am not an avid chess player and was a bit worried the chess references and moves would be hard to follow but I found it easy to understand and it didn’t put me off the story.

I have read many books (both fiction and non-fiction) about WWII and this has become one of my favourites, which I totally recommend to anybody interested in this time in history.

The Death’s Head Chess Club – Fantastic Read

The Death’s Head Club by John Donoghue has written a wonderful book that draws you in and delivers a book that may seem bleak with the background of Auschwitz but delivers a clever and entertaining book. Each chapter is given a title that tends to reflect a chess move, but then that should be no surprise as a book that is set around chess games. This is a moving novel that examines an impossible friendship between a Jewish inmate of the death camp and a Waffen-SS Officer in which forgiveness, survivor guilt and bitterness are challenged.

SS Obersturmfuhrer Paul Meissner is an officer of the Waffen-SS who has been badly injured on the deadly Eastern Front and he is only fit for administrative duties and a position has been found for him at Auschwitz organising the work at the Monowitz slave labour factory complex. He is charged with raising the morale of the soldiers in the camps and organises a chess competition which is successful, wins praise from senior officers even if a Gestapo Officer wins the competition. That Gestapo Officer, Klaus Hustek will clash throughout the story with Meissner and played a deadly game of cat and mouse with him.

Emil Clément is a Jewish inmate at Auschwitz who arrived with his wife, children and their grandmother and he has no idea whether they are dead or alive. He is spared due to the fact that he is skilled and can be used in the workshops at Monowitz, where his fame as watchmaker grew amongst the Nazi for repairing watches. When he hears that there are chess games played in the barracks he is able to bribe his way in to the game and his reputation as unbeatable grows from there.

Meissner hears about this unbeatable Jew and starts to have him play members of the SS officers who had won various games in the chess championship. Again he wins time and time again until the time he has to play Hustek and the game of cat and mouse begins to keep Emil alive and out of the way of the Gestapo and his bullying tactics and the attempt to have him selected for the chambers.

Emil Clément is in Amsterdam for the World Chess Championship and he is well known for his writing and thoughts that there are no good Germans, and he has drawn Willi Schwengier who had worked at the Propaganda Ministry during the war. It is not until a Catholic Bishop introduces himself to Emil that throws him in to a confused state of remembering the war as that bishop was Meissner.

As the story is told as to how unbeknown to Emil and Willi, it was Willi that indirectly had helped save his life. Switching between Amsterdam 1962 and Auschwitz we are told the story via the game of chess and how a strange friendship and respect grew over the board. We also see the game of cat and mouse develop that is more than Jew verses Nazi there is something far more medieval taking place and it will be a fight to the death.

This is a wonderful book that can challenge you on friendship and trust at the same time is a wonderful story that really does draw you in. While the events that were taking place in Auschwitz are not covered the spectre of them is always there in the background and the fear that Jews felt towards the captors. This is truly a great read and an enjoyable something that is not usually associated with Auschwitz. ( )