Sigurd Hoel (1890–1960)

Norge, en ø i skærgården, ca 1930
Indeholder kapitlerne "Vi venter på frokost", "På lyngsletten", "Sommer", "Evelyn", "I lyngen", "Sejlere -", "Middagen", "Tordenvejr", "Johan fortæller", "Stormen -", "Slagsmålet", "Selvmord", "På stranden -", "Efterslæt".

Fortælleren Frederik, Alf, Johan og Erik tilbringer sommeren på en ø sammen med pigerne, Randi, Sigrid, Erna og Astri. Erik har lånt huset af maleren Ditlef, der til gengæld regner med at sælge nogle malerier til Eriks mor. Ideen er at lave regler, så man undgår fnidder og jalousi. Oh yeah sure. De er alle færdige eller næsten færdige på universitetet, så det her er bare ferie.
De fordeler sig på arbejdshold, Erik og Astri, Frederik og Randi, Alf og Erna, Johan og Sigrid. Pigerne forkæler drengene ved at starte med at give dem fri og lave en superlækker frokost med opdækning udenfor som det første.
Johan er tilhænger af Sigmund Freud og mener at de alle er selvbedragere. Alle undtagen ham selvfølgelig. Og den ældre generation er endnu værre.

???… (lisätietoja)

Jeg har ikke funnet mange romaner som klarer, nesten på en objektiv måte, å skildre et barnesinn. Sigurd Hoel klarer det med Veien til verdens ende, en sikkert mye selvbiografisk fortelling om Anders som vokser opp på en hovedgård i en stor familie. Boken er ikke en jeg-fortelling, men vi kommer likevel tett på gutten, og som voksne ser vi både den verden han ser og beveger seg i, og en litt større verden enn gutten ser. Den vekker følelser om egen barndom, og åpner dører for leseren til det å oppleve verden som barn, og ikke slik vi nok gjør, i etterpåklokskapens lys. Hoel er en stilistisk sterk forfatter, boken er full av fine observasjoner og vonde og gode historier om hverandre, og den er spesiell vellykket når den beskriver barns - og menneskers - ensomhet, mangel på evne til å åpne opp, både for seg selv og andre. Jeg er glad for å lese boken som voksen, det gir et perspektiv som ga meg en stor leseopplevelse.… (lisätietoja)

Sinners in Summertime covers the time spent on an island by a group of 4 male and 4 female postgraduates students, and was first published in 1930. They are devotees of Freud and determined not to be "self-deceivers who belong to the previous generation". The tale is a mildly satirical look at the summer spent there as the resolutions for the break fall apart one by one.

The characters are very assured of themselves, arrogant, and confident of the way their generation will direct the world. Of course, forced by the claustrophobia of bubble of the island, they are brought face to face with themselves and their relationships, and are all wiser by the end of the book. Anyone who has been through university is bound to recognise their peers, and perhaps themselves, in the personalities of the characters.… (lisätietoja)

"Møte ved milepælen" er ansett som Sigurd Hoels hovedverk, og det er verdt å merke seg at boka ble skrevet nokså umiddelbart etter andre verdenskrig - kanskje som en reaksjon på landssvikoppgjøret i Norge? Hvorfor ble noen landssvikere, mens andre ble motstandsmenn (og motstandskvinner)? Etter å ha hørt hørespillet som er basert på Sigurd Hoels roman "Møte ved milepælen", er jeg temmelig sikker på én eneste ting: marginene var små og tilfeldighetene mange. Så pass at ingen egentlig burde slå seg på brystet og proklamere sin uskyld uten å ha hatt skoene på til dem det gjald ...

Hovedpersonen i boka er en revisor og hjemmefrontmann i førtiårene. Han forteller sin historie ved å skue tilbake i tid. Historien hans omfatter blant annet sviket av kvinnen han elsket - et svik som fikk uante konsekvenser for dem dette gjaldt, også i forhold til hvilken side de valgte under svært pressede omstendigheter. Med dyp psykologisk innsikt skildrer Hoel enkeltpersoners skjebnesvangre valg i en omkalfatret periode i norsk historie. I og med at jeg i denne omgang kun har hørt dette hørespillet, antar jeg at jeg har mye å hente på også å lese boka som dette er basert på.

Langt på vei gir boka faktisk svar på hvorfor det var så mange som ble landssvikere under andre verdenskrig. Dette var som oftest helt vanlige mennesker og ikke mennesker som var degenererte eller amoralske fra fødselen av, slik man mente da det verste hysteriet etter andre verdenskrig i forbindelse med landssvikoppgjøret fant sted. Det som gjør boka ekstra spennende er at denne revisoren i begynnelsen er meget selvrettferdig og selvtilfreds med det han anser som stor karakterstyrke og prektighet. Etter hvert som han tvinges til å foreta dypere selvransakelser, oppdager han til sin store forferdelse at heller ikke han er så uskyldsren som han gjerne ønsker å tro.

Jeg er nok nødt til å finne frem selve romanen om ikke lenge!

Alt i alt et flott og interessant hørespill med noen av våre beste skuespillere den gangen dette ble spilt inn (i 1979)! Her blir det terningkast fem!… (lisätietoja)